Bærasalen

Bærasalen på Vestlia Resort

Det nye chambre séparéet, Bærasalen, er oppkalt etter Embrik Bæra, en av de fremste rosemalerne i Hallingdal på 1800-tallet, og er innredet med møbler malt av ham. Veggene er vakkert prydet med flotte malerier av Knut Bergslien, Adolph Tiedemand og Bengt Nordenberg.

Møblementet var opprinnelig malt av Embrik Bæra (Ål 1788 – samme sted 1876) i 1846 til kårstua på garden Quie (Kvie) i Flå i Hallingdal. Bæra var en av de fremste rosemalerne i Hallingdal på 1800-tallet. Sammen med broren Nils utviklet han den lokale hallingstilen som faren Herbrand Sata hadde lagt grunnen til. Bæras første større arbeid er dekorasjonene i Villandstova fra Hol (Hallingdal Folkemuseum, Nesbyen), signert 1824. Arbeidsområdet strakk seg over hele dalen fra Krødsherad til øverst i Hol. Han hadde også oppdrag i Sogn. Den første kona hans, Barbo Skjervheim, var med og gjorde grunnarbeidet da han arbeidet vestafjells. Bæra har etterlatt seg en særdeles stor produksjon fra et langt og strevsomt malerliv. Hans kunstnerlige utvikling kan følges i små og store arbeid, fra prydting og innbo til hele stueinteriør. Den mest interessante og eksperimenterende perioden er årene ca. 1825–1845. Når det gjelder teknisk mesterskap, var Bæra ikke av samme format som broren Nils, men han nådde like langt i motivvariasjon og fantasirikdom. Arbeidet til Bæra vitner om en annen og traustere karakter. Han var en alvorsmann, stillfarende og arbeidsom og en dypt religiøs natur, mye brukt som «fyretalsmann» i større selskap og gravøl. I bildemalingen rådde han over et stort repertoar av religiøse motiv, fritt omdiktet etter forbilde, uten bekymring for anatomi og proporsjoner. Disse naive figurfremstillingene har ofte et sterkt uttrykk med einfelt, religiøs patos. Den sikre fargesansen han la for dagen før ca. 1850, synes å ha tapt seg noe i eldre år, blant annet ved en nesten overdrevet bruk av gule fargetoner. Til en viss grad fikk arbeidet hans preg av forfallet i folkekunsten på slutten av 1800-tallet.