Johan Fredrich Leonard Dreier

Johan Fredrich Leonard Dreier

(Trondheim 1775 – Bergen 1833)

Ifølge tradisjonen skal Dreier ha motsatt seg familiens ønske om å overta farens malerverksted, og fra tidlig alder satt seg som mål å bli kunstner. Noen akademisk skolering fikk han ikke. Dreies produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent.

Fra 1800 bodde han fast i Bergen og virket som tegnelærer, portrett og prospektmaler. Fra 1800–1810 kjenner vi hovedsakelig drakttegninger, de fleste fra Vestlandet. Disse ble brukt som forlegg for stikk i J. Senns verk, Norske Nationale Klædedragter, København 1812–15. Det er kanskje som skildrer av mennesker han er mest interessant. Ikke minst i de store arbeidene der livet i Bergen brettes ut som på en scene, og i figurgruppene som inngår i byprospektene. Fremstiller alle samfunnsklasser i et ironisk skjær. Hans kunder kan neppe ha unngått å spore satiriske trekk i hans verker. Dreier skildrer livet slik det utspilles på de offentlige plassene, fra det dannede selskaps omgangsformer til folkelig fyllebråk. Vi finner derimot få eller ingen skildringer av livet slik det utfolder seg i den intime privatsfære.

Dreiers prospekter inneholder foruten opplysninger om byggeskikker på landet og i byen, opplysninger om arbeidsredskaper, kirker, prestegårder, gjestgiverier, transportforhold, levemåte og folkeliv. Det gir dem en enestående kulturhistorisk verdi. Flere tegninger viser også at Dreier har øye for antikvariske monumenter som klosterruiner og bautasteiner. Det historiske utgangspunkt for Dreiers prospektkunst, later til å være Johan G. Mullers gjengivelser av bergensmotiver fra 1796 og fremover, foruten tradisjonelle topografiske prospekter i kobberstikk. Som landskapsskildringer er de skjematiske, men avspeiler tidens voksende interesse for naturen som et estetisk objekt. Hans byprospekter fra Bergen gir en enestående anledning til å studere et begrenset tidsavsnitt av byens historie med hensyn til folkeliv og bygningsmiljø. Foruten Bergen har Dreier skildret bl.a. Molde, Kristiansund, Ålesund, Stavanger, Trondheim, Alta, Torghatten, Svinesund og Surnadal. Materialet blir ofte brukt til å illustrere historiske verker m.m., og fyller ennå i dag en funksjon som praktisk anvendbar grafikk. Dreiers prospekter kan deles inn i noen hovedtyper. En av disse er de store, omfattende prospektene i tradisjonell topografisk stil. Landskap og bebyggelse betraktes i fugleperspektiv for å få plass til mest mulig. Dette er en form for kartlegging av et topografisk område. Bildene er alle strukturert over samme lest: Forgrunn med staffasje, mellomgrunn med detaljert beskrivelse av bygninger, bakgrunn med fjell og åser. Bakgrunnen er skjematisk, iblant får fjellene en bisarr utforming. Landskapet opptar ca. halve billedflaten, over det hvelver seg en høy himmel med små sommerskyer. En pendant til denne typen er prospekter der forgrunnen er oppfylt av skip, i mellomgrunnen bebyggelse langs havnen og i bakgrunnen fjell. Fartøyene er nøyaktig gjengitt og ofte kraftig fargelagt. Sjø og bakgrunn er holdt i gråtoner mot sort med sparsomme islett av farger. Bildene er ofte signert på begge sider av et våpenskjold med krone, tårn og tønne som hovedmotiv. En annen hovedtype utgjør de mindre ovale gouacher med motiver fra Bergen by. Disse tilhører hans kunstnerisk mest vellykte. De forskjellige plan er bedre integrert enn i de større arbeidene. Hans billedberetninger om produksjon og folkeliv i relasjon til naturmotiver kan betraktes som den tredje hovedgruppe. Det virker som Dreier bevisst har arbeidet i serier. Prospektene lar seg også gruppere i serier omkring utsiktspunkter. G.C.W. Prahl utgav i 1832–33 en av dem med motiver fra Bergens almenninger. En gruppe av akvareller fra 1826–27 tyder på at Dreier kan ha hatt i tankene en serie med motiver fra utsiktspunkter langs hovedveiene til og fra Bergen, muligens med tanke på litografisk utgivelse.

I 1827 opprettet Georg C.W. Prahl en litografisk presse i Bergen. Han litograferte en rekke av Dreiers arbeider, men om Dreier fikk noen økonomisk kompensasjon av betydning for dette er ukjent. Ifølge familietradisjon førte Prahls virksomhet til at D. ble ruinert og levde under kummerlige forhold de siste år fram til han døde av slag i 1833. D. skal ha vært en beskjeden person, som selv betraktet seg som en ubetydelig provinskunstner. Hans prospekter har hatt betydning for J.C. Dahls ungdomsarbeider. Ifølge tradisjonen skal D. ha oppdaget Dahls talent og vært hans første lærer. Så sent som på 1850-tallet gjør impulser fra den lokale prospektmaler-tradisjonen i Bergen seg gjeldende i arbeider av Tycho Jæger og Johan Losting.

Dreiers praktfulle og nitidige utførte akvareller av Bergen er hovedverk innfor den norske prospektkunsten. Bildene har vært flittig benyttet av kunst-, by-, og kulturhistorikere for å kunne rekonstruere gamle Bergen. Han utførte også tegninger av norske folkedrakter som var forbildet for senere bunadbilder. Flere av motivene hans ble også trykket som litografier hos bergenseren Georg C. Chr. Prahl (1798 – 1883)

Høydepunktet av litografiene fra Georg C. Chr. Prahls verksted er Bergens Almindinger, en sjelden litografisk bildeserie med 16 lokale Bergens motiver. Hvorav 15 henger nå på Vestlia Resort.

Det er i dag registret færre enn 200 originalbilder av Dreier i privat eie eller offentlig eie. Det har derfor vært viktig for Vestlia Resort å kunne bidra til å holde den store og unike privat samlingen med akvareller og litografier samlet og å gjøre denne tilgjengelig for publikum.