Drikkekar

Drikkekar, kjennes fra forhistorisk tid. Utforming, materiale og bruk har vært forbundet med skiftende spise- og bordskikker i ulike sosiale lag, og med ulik bruk til hverdag og fest.

HISTORIKK

I Orienten og i Middelhavsområdet har keramikken vært kjent lenge. Fra disse områder er det bevart et rikt materiale som viser enkle drikkekar til daglig bruk og finere keramisk materiale med glasur og dekor. I europeisk middelalder tok man opp mange materialer og former fra antikkens drikkekar. Begre, skåler og boller ble laget i keramikk, glass, metall, tre og horn.

I Norge viser utgravninger av middelalderkultur at vi har hatt drikkekar av tre og keramisk materiale. Byhåndverkerne laget fra1600-tallet drikkekar etter europeisk mote av sølv, keramikk og glass, mens bygdehåndverkerne fortrinnsvis brukte treet som materiale, bemalt med blomster og ranker. De etterlignet til dels også drikkekarmoten i byene og kunne driste seg til å overføre former fra sølv og keramikk til tre.

De store malte ølbollene, velkjent fra folkekunsten i Norge, ble også tatt opp fra bykulturen. De eldste, fra ca. 1600, bærer tydelig preg av profesjonell tilvirkning. Ølbollene ble sendt rundt til gjestene, alle drakk av samme bolle. Mindre ølhøner eller einskilskopper var for én person, og man hentet drikke fra et større kar. Drikkekarene kunne ha håndtak på to sider, som kjengene, eller være formet som drikkekanne med ett håndtak på siden. De fleste bevarte drikkekar av tre har vært til festbruk og ble bare sjelden brukt, mens folk stort sett har hatt enklere umalte drikkekar til hverdags.

Det ble laget forskjellige drikkekar for de ulike stadiene i drikkeseremoniene, kanner, boller, kaner, kjenger, kopper og ølhøner.

 

SJENKEKANNER, DRIKKEKANNER, TUTEKANNER

Et drikkekar til øl eller annen drikk. Drikkekanner har hank i siden og hengslet lokk. En del av de største kannene har trolig vært brukt som skjenkekanner til øl. Ølet var oppbevart i tønner som gjerne sto i kjelleren. Fra tønnene kunne man tappe ølet over i tutekanner for så å helle det over i ølboller eller andre kar som gjestene kunne drikke av.

 

ØLFUGLER – ØLHØNE – ØLAND

Et drikkekar eller øse av tre med fugleform. De har hank eller skaft formet som et fuglehode, og de har gjerne en stjert på motsatt side. De fleste bevarte ølfugler er fra 1700- og 1800-tallet, og de har vært brukt i bygdemiljøer. De forekommer også som ”tvillingfugler” der to parallelle fugler henger sammen.

Betegnelsen knytter dem til øldrikking. Ølfugler kunne brukes som selvstendige drikkekar, og mindre ølfugler kunne også brukes som øser til å drikke av når ølet ble servert i store ølboller. I følge tradisjonen lå de da gjerne og fløt i bollen når de ikke var i bruk. Gås, and og pelikan er de vanligste fugleformene som er brukt som forbilder for ølfugler.

 

KANER

Er et båtformet drikkekar med to hanker. Hankene er gjerne symmetriske og kan være formet som dragehoder. Det forekommer også kaner der den ene hanken er formet som et hode og den andre som hale. Det kan være vanskelig å skille kaner fra kjenger og ølfugler, men disse har gjerne rundere eller mer ovalt korpus.

I Norge ser det ut til at bruk av kaner på 1700- og 1800-tallet har vært avgrenset til Østlandet, særlig Telemark, men de har nok hatt en bredere utbredelse tidligere.

 

KJENGER

Er et drikkekar til som brukes øl. Kjenger har først og fremst vært brukt i Hordaland og Sogn, og på Voss var den bortimot det eneste brukte drikkekar til øl. De fleste bevarte kjenger er fra 1700- og 1800-tallet. Kjengen er formet som en rund eller oval bolle med to oppstående hanker. Hankene har gjerne form som stiliserte hestehoder, men det forekommer også en rekke andre former. Hankene er oftest symmetriske, men ikke alltid. En gruppe har dragehode som hank på én side og hale på den andre. Kjenger er skåret ut av ett stykke tre.

 

ØLBOLLER

Et skålformet drikkekar til øl. De fleste ølboller er dreiet eller skåret av ett stykke tre. Ølbollene har gjerne malt eller skåret dekor, og de har ofte inskripsjoner med navn, eierinitialer og årstall rundt kanten.

I vikingtid og middelalder var det vanlig med boller og skåler av tre, og gjennom sagalitteratur og billedstoff fra middelalderen ser vi at man drakk av dem. I tiden etter reformasjonen var boller av tre trolig de vanligste drikkekarene både i by- og bygdemiljøer i Norge.

 

DEKOR

De eldste, malte bollene fra 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, er preget bladverk i middelalder- og renessansestil. Utover på bygdene blomstrer rosemalingen opp på 1700-tallet. Malte ølboller blir svært populære, og det utvikles en rekke variasjoner og lokale særpreg i dekoren. Bruken av ølboller holdt seg i utover på 1800-tallet, og i enkelte bygder kunne ølbolle være brukt ved bryllup opp mot midten av 1900-tallet.

De små bollene ble det drukket av, og de kunne sendes rundt, slik at flere drakk av samme bollen. Ølboller som rommer rundt fem liter eller mer, sto på bordet, og så øste man ølet opp med små boller, øser eller andre kar når man skulle drikke. Men det kunne også være et karstykke å vise krefter ved å løfte og drikke direkte av store boller med én hånd. På en bolle fra Orkdal heter det: «Hvo mig tager med een Haand fuldskjenket og drikker, han maa være fuld kar og sikker».