KODE Kunstmuseer – Edvard Munch
EDVARD MUNCH. I OSS ER VERDENER
DET EKSPERIMENTELLE SELVET. EDVARD MUNCHS FOTOGRAFIER
Denne høsten byr KODE på et sjeldent møte mellom fire av de største Munch-samlingene i verden.
«Bergens natur er deilige kulisser for livets elendige drama», skal Edvard Munch ha uttalt da han besøkte byen i 1909. Denne høsten blir Bergen også verdens Munch-hovedstad.
– Vi ser frem til å vise vår egen Munch-samling i en større sammenheng. Utstillingene vil vise bredden i kunstnerskapet, fra maleri og grafikk til fotografi, sier KODEs direktør Petter Snare. Edvard Munch (1863-1944) er kunstneren bak noen av verdens mest kjente bilder. Utstillingene på KODE presenterer over hundre malerier og grafiske verk, samt rundt seksti eksperimentelle fotografier og filmer av kunstneren.
For spørsmål, kontakt KODEs kommunikasjonsavdeling ved:
Maria Tripodianos, 414 59 187, maria@kodebergen.no
«Intet er litet intet er stort – I os er verdener. Det smaa deler sig i det store. Det store i det smaa – en
bloddraape en verden med solcentrer og kloder. Havet en draape. En liden del av et legeme.»
Edvard Munch, udatert notat
Utstillingen «Edvard Munch. I oss er verdener» viser nær hundre malerier og grafiske verker, i nyrenoverte saler i Stenersenbygget, KODE 2. Utlån fra Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Gundersen Collection supplerer verker fra KODEs egen samling.
Livets syklus
Gjennom hele kunstnerskapet utforsket Munch sammenhengene i livet og naturen – det store i det små og det små i det store. Én hovedlinje i utstillingen følger det spenningsfylte forholdet mellom vår indre verden av følelser og mentale tilstander, og de rammer som den ytre verden setter.
Munchs tematisering av stadier og sykluser danner en annen viktig hovedlinje. Munchs sitat over gir på poetisk vis uttrykk for en syklisk verdensanskuelse, hvor det evige kretsløpet gjør seg gjeldende i alle deler av universet. For Munch representerte også kunstverket noe uavsluttet, og han vendte tilbake til motivene sine i stadig nye gjentakelser og variasjoner.
Speiler kunstnerens tanker
Utstillingen har en åpen form. Den kan betraktes som en romlig fortolkning av vekselspillet i Munchs kunst, mellom innside og utside, nærhet og distanse, del og sammenheng. Uten en tydelig begynnelse og slutt kan utstillingsdesignet speile kunstnerens tanker om livets kretsløp og det uferdige kunstverket. «I oss er verdener» er kuratert av Frode Sandvik og Line Daatland. Utstillingsdesignet er utført av scenograf
Bård Lie Thorbjørnsen.
Edvard Munch var en av de første kunstnere som tok «selfies». Han brukte fotografiet som et eksperimentelt medium og plasserte ofte seg selv foran linsen. «Det eksperimentelle selvet. Edvard Munchs fotografier» presenterer et stort utvalg fotografi og filmer av kunstneren.
«Jeg har en gammel umoderne kasse som jeg har tatt utallige bilder av mig selv med. Det gir ofte forbausende
virkninger. Når jeg engang blir gammel og ikke har noe bedre å foreta mig enn at sysle med en selvbiografi, da
skal også alle mine fotografiske selvportretter frem i dagens lys.»
Edvard Munch, 1930
En utprøvende fotograf
I februar 1902 kjøpte Munch sitt første kamera. Som amatør stilte han ikke ut fotografiene sine. Munch ble en utprøvende fotograf som utnyttet effekter av «feil» kamerabruk, slik som forvrenging, utviskete bevegelser og uvanlige kameravinkler. Effektene som oppsto gjenspeiler de formmessige strategiene han tar i bruk innenfor maleri og grafikk. Munch eksperimenterte også med filmmediet, hvor virkningene av tid og bevegelse ved fotografering gjerne blir satt i spill på humoristisk og tilsiktet vis.
Resultatet er utprøvende og poetiske gjengivelser av kunstneren selv og hans umiddelbare omgivelser. Vi ser kunstneren avbildet på nerveklinikken, på stranden og i hagen på Ekely.
To perioder
Munchs fotografier har blitt datert til to perioder. Munch begynte å fotografere i 1902, samme år som det mangeårige forholdet til Tulla Larsen tok slutt med et pistolskudd som skadet en av kunstnerens fingre. Denne hendelsen, samt at karrieren nå skjøt fart, utløste en periode med stadig større følelsesmessig kaos, som kulminerte i en hvilekur på den private klinikken til Dr. Daniel Jacobson i 1908–1909.
Den andre aktive perioden, fra 1927 til midten av 1930-tallet, var avbrutt av suksessrike retrospektive utstillinger i Berlin og Oslo, og av en blødning i Munchs høyre øye som midlertidig hemmet synet hans. Det var også på denne tiden Munch forsøkte seg på amatørfilm.
«Det eksperimentelle selvet. Edvard Munchs fotografier» vises i Rasmus Meyers samlinger, KODE 3. Utstillingen er kuratert av Munch-spesialist Patricia G. Berman og er kommet i stand i samarbeid med Munchmuseet og The American Scandinavian Foundation.