«Helt siden han var barn brukte han alle sanser og lagret inntrykkene som motiver han øste av resten av livet»

Jon Håvard «Bamse» Fjell

Kai Fjell hadde andre drømmer enn å overta storgården på Elverum. Odelsgutten rømte til Oslo for å bli maler.

Knappe 30 år gammel ble Kai Fjell (1907-1989) utropt til «Edvard Munchs etterfølger». Dog uten Munchs undertone av angst.

En kritiker kalte ham Kvinnens ridderlige tolker. Det var suksessutstillingen i Kunstnernes Hus i 1937 som ble det store gjennombruddet. På separatutstillingen ble det presentert verk som kom til å bli stående som helt sentrale i hans livsverk. Alle bildene ble solgt.

Nasjonalmuseet kjøpte inn to verk. Et annet av hovedverkene fra denne utstillingen henger på Vestlia Resort, «Legeundersøkelse på daghjem»

"Livstreet» 1954 Olje på lerret 207x251 Kvinnen og treet. Kvinnen i treet. Som fruktbarheten i naturen som bringer slekten videre. Mannens rolle i Kai Fjell sine bilder er som oftest å oppvarte eller tjene henne og hjelpe henne i hennes oppgaver som kvinne og mor.

Tegnetalent

Allerede som barn var det tydelig at Kai Fjell hadde stort talent for å male og tegne. Han mistrivdes på skolen, men tegnelærer Nils Shjelbred ved Latinskolen i Drammen lot Kai Fjell tegne i timen.

Shjelbred er for øvrig den eneste Kai Fjell oppgir som betydningsfull for sin kunstneriske utvikling.

Da faren til Kai Fjell kjøpte gården Nordby et stykke utenfor Elverum, arbeidet odelsgutten der et par år.

Kunst og reklame

I 1926 brøt Kai Fjell tvert over og ble elev ved Carl von Hannos malerskole og begynte året etter i annen frihåndsklasse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under August Eiebakkes ledelse.

Videre utdanning ble det ved Statens kunstakademi og Kunst og håndverksskolen.

Et par år virket Kai Fjell også reklametegner. Mellom annet illustrerte han barneboken til tanten Marie Hamsun. Boken ble dessverre aldri utgitt.

The Gundersen Collection har en stor privat samling med Kai Fjell sine arbeider.

Dystre og fargefattige

De første arbeidene var påvirket av tysk ekspresjonisme og var primitive og fargefattige. Men gjorde Kai Fjell sikrere og mer målbevisst i sitt arbeid.

Kai Fjell blir på denne tiden trukket frem som en av de mest begavede yngre norske malere. Og fremhevet som den mest opprinnelige malebegavelsen i sin generasjon. Kritikerne påpeker slektskapet med Edvard Munch. Kai Fjell får impulser fra mange kanter, men uttrykker etter hvert sitt helt personlige formspråk.

Norsk Folkekunst

Kai Fjells høystemte koloritt blir mer og mer utviklet fra 30-tallet. Med sin fasinasjon for rosemaling og folkekunst dukker de myke overgangene og ornamentikken også opp i Kai Fjells egne bilder. Det blir enda klarere etter utstillingene hos Horst Halvorsens kunsthandel i Oslo i 1940 og Moderne kunst i 1941.

"Ung sittende kvinne i landskap" 1938 Olje på lerret 120x140 cm Bildet «Ung sittende kvinne i landskap» ble mellom annet vist på Venezia-biennalen i 1952. Kai Fjell er kjent for sine vakre malerier av kvinner og mødre med barn. Han var opptatt av kvinnen som en del av naturen, og de feminine kreftene i tilværelsen. ** "Kabalen" 1940 Olje på lerret 79x99 cm Kjærlighet, ensomhet, savn og drømmer kommer tydelig fram i dette banebrytende bildet. Kai Fjell fikk føle på alt dette da han kom til hovedstaden hvor alt var fremmed og konflikten mellom ambisjoner og skuffelser var sterkt. Et viktig og banebrytende arbeid.

Dekorasjoner

Kai Fjell gifter seg med sin Ingeborg, og i atelieret på loftet i Bygdøy alle 62 bor familien fram til 1946. Da flyttet de inn i en eldre villa på Lysaker. Her isolerer Kai Fjell seg mer og mer.

Etter krigen brukte kunstneren en stor del av arbeidskraften sin til teaterdekorasjoner, bokillustrasjoner og dekorative arbeider.

Maleriene fra etterkigstiden har en fastere og klarere utforming av figurene, som kan få et preg av kjølig fjernhet.

Instruktøren

I 1962 fullførte kunstneren det store, sammensatte maleriet «Instruktøren», som er representert i samlingen til The Gundersen Collection.

Pål Gundersen startet opp med å kjøpe grafiske verk av Kai Fjell. The Gundersen Collection har senere vokst og har nå den viktigste Kai Fjell-samlingen i privat eie, med flere hovedverk.

Nær samtlige av oljemaleriene er utstilt på Vestlia Resort på Geilo.

"Dikteren" 1951s Olje på lerret 110x120 cm Marie Hamsun var Kai Fjells tante. Kai Fjell malte Knut Hamsun i 1951. Et portrett med mer enn bare portrettlikhet. Bildet av den rakryggede dikteren som ble møtt av så mye motvilje etter krigen, var nok ment å være en hyllest til en stor dikter. ** "Rosemaleren" 1947 Olje på lerret 119x135 Kai Fjell var fascinert over at et møbel ikke bare var en bruksgjenstand, men også en prydgjenstand. Arven etter rosemalernes elegante og primitive strøk, finner vi ofte igjen i Kai Fjell sine arbeider. Han var glad i norsk bondekunst, arbeider som ble tatt vare på i generasjoner. ** "Livstreet» 1954 Olje på lerret 207x251 Kvinnen og treet. Kvinnen i treet. Som fruktbarheten i naturen som bringer slekten videre. Mannens rolle i Kai Fjell sine bilder er som oftest å oppvarte eller tjene henne og hjelpe henne i hennes oppgaver som kvinne og mor.
"Ung kvinne" tidlig 30-tallet Olje på lerret 71x52 cm Kona Ingeborg sitter modell for sin mann. Hun går igjen i mange av hans bilder, uten at portrettlikheten alltid er til stede. Kai Fjell malte sjelden portretter etter modell. Dette er et unntak. Den spontane måten å male på, fikk mange til å kalle Fjell «Den nye Munch».

Naken skrud

Kvinnen står i sentrum av motivkretsen til kunstneren. Så vel naken, som ikledd staselig skrud. Kvinnen er symbolet på natur og fruktbarhet. Kai Fjell skildrer henne i alle livets stadier.

Skaperkraften og symbolbruken gir rike bilder som er så kompliserte i sitt følelsesinnhold at de stadig åpenbarer nye sider. De nærmest krever fordypelse og innlevelse.

Å forstå

For Kai Fjell er det å male et spørsmål om innstilling fra begynnelsen av. Ved å forstå en ting forstår han noe annet og noe annet igjen. Til han får tak i rytmen i en stor helhet. Så går det som i en feber. Kunstneren har hevdet at alt i hans kunst har en symbolsk utformning og at alt foregår på et indre plan. «Jeg kan si det slik at en overgir seg til naturkreftene, blir et prisme de spiller i. Og jo mer en overgir seg desto større skaperkraft».

Kai Fjell arbeidet aktivt frem til sin død 10. januar 1989.

"Morgen" 1939/43 Olje på lerret 89x100 cm Var han ikke fornøyd, satte Kai Fjell bort maleriet, eller han brant det opp. I 1939 satte han bort dette bildet og tok det ikke fram før i 1943. Året etter at hans første sønn ble født. Nå ble maleriet korrigert, signert og datert. Senere fikk bildet sitt opprinnelige årstall -39. "To generasjoner» 1938 Olje på lerret 127x140 cm Maleriet «To generasjoner» var utstilt på Biennalen i Venezia i 1952, på . Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris i 1963-64, på Kunstnernes Hus, Oslo 1971, på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvik i 1977 og på Haugar Vestfold Kunstmuseum i 2007.

Kunstneren forteller

«Kai Fjell – kunstneren forteller» er en nær og personlig bok om Kai Fjells liv og kunst. Kunstneren er først og fremst kjent for sine vakre og fredfylte malerier av kvinner, eller mødre med barn. I denne boken hører vi om hans liv som fattig kunststudent og feiret kunstner, om kjærligheten til kona Ingeborg og barna, og om gleden over livet og naturen.

Sønnen Bamse har skrevet teksten basert på opptak av samtaler med Kai Fjell før han døde, dermed får vi en helt unik tilgang til kunstnerens tanker. Boken er rikt illustrert fra Kai Fjells mangfoldige produksjon. Kan kjøpes på Vestlia Resort.

The Gundersen Collection

Kai Fjell, Morgen

«Morgen»

Var han ikke fornøyd, satte Kai Fjell bort maleriet, eller han brant det opp. I 1939 satte han bort dette bildet og tok det ikke fram før i 1943. Året etter at hans første sønn ble født. Nå ble maleriet korrigert, signert og datert. Senere fikk bildet sitt opprinnelige årstall -39. Olje på lerret, 89×100 cm.

Kai Fjell, To generasjoner

«To generasjoner»

Kai Fjell sitt maleri, «To generasjoner», var utstilt på Biennalen i Venezia i 1952, på . Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris i 1963-64, på  Kunstnernes Hus, Oslo 1971, på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvik i 1977 og på Haugar Vestfold Kunstmuseum i 2007. 1938, Olje på lerret, 127×140 cm.

Kai Fjell, Legeundersøkelsen

«Legeundersøkelse på daghjem»

Kona Ingeborg var bestyrerinne på Enerhaugen daghjem for barn. Kanskje hadde hun fortalt om en legeundersøkelse på daghjemmet, dermed malte Kai Fjell bildet som var representert på suksessutstillingen på Kunstnernes Hus i Oslo i 1937. Bildet er fra 1936, olje på lerret, 166 x 205 cm.

"Ung sittende kvinne i landskap" 1938 Olje på lerret 120x140 cm Bildet «Ung sittende kvinne i landskap» ble mellom annet vist på Venezia-biennalen i 1952. Kai Fjell er kjent for sine vakre malerier av kvinner og mødre med barn. Han var opptatt av kvinnen som en del av naturen, og de feminine kreftene i tilværelsen.

«Ung sittende kvinne i landskap»

Bildet «Ung sittende kvinne i landskap» ble mellom annet vist på Venezia-biennalen i 1952. Kai Fjell er kjent for sine vakre malerier av kvinner og mødre med barn. Han var opptatt av kvinnen som en del av naturen, og de feminine kreftene i tilværelsen. 1938, olje på lerret, 120 x 140 cm.

«Kabalen»

Kjærlighet, ensomhet, savn og drømmer kommer tydelig fram i dette banebrytende bildet. Kai Fjell fikk føle på alt dette da han kom til hovedstaden hvor alt var fremmed og konflikten mellom ambisjoner og skuffelser var sterkt. Et viktig og banebrytende arbeid. 1940, olje på lerret, 79 x 99 cm.

Kai Fjell, Mor og barn

«Mor og barn»

Motivet med en kvinne med et barn på armen er sentralt i Kai Fjell sin produksjon. Selv om kvinnen er sentral, er det likevel barnet han setter i fokus – fremtiden. Tittelen «Mor og barn» er trolig den han brukte mest på sine bilder. Tidlig 40-tallet, olje på lerret, 48 x 35 cm.

Kai Fjell, Ung kvinne

«Ung kvinne»

Kona Ingeborg sitter modell for sin mann. Hun går igjen i mange av hans bilder, uten at portrettlikheten alltid er til stede. Kai Fjell malte sjelden portretter etter modell. Dette er et unntak. Den spontane måten å male på, fikk mange til å kalle Kai Fjell «Den nye Munch». Tidlig 30-tallet, olje på lerret, 71 x 52 cm.

kai Fjell, Dikteren

«Dikteren»

Marie Hamsun var Kai Fjells tante. Kai Fjell malte Knut Hamsun i 1951. Et portrett med mer enn bare portrettlikhet. Bildet av den rakryggede dikteren som ble møtt av så mye motvilje etter krigen, var nok ment å være en hyllest til en stor dikter. 1951, olje på lerret, 110 x 120 cm.

«Rosemaleren»

Kai Fjell var fascinert over at et møbel ikke bare var en bruksgjenstand, men også en prydgjenstand. Arven etter rosemalernes elegante og primitive strøk, finner vi ofte igjen i Kai Fjell sine arbeider. Han var glad i norsk bondekunst, arbeider som ble tatt vare på i generasjoner. 1947, olje på lerret, 119 x 135 cm.

kai Fjell, Livstreet

«Livstreet»

Kvinnen og treet. Kvinnen i treet. Som fruktbarheten i naturen som bringer slekten videre. Mannens rolle i Kai Fjell sine bilder er som oftest å oppvarte eller tjene henne og hjelpe henne i hennes oppgaver som kvinne og mor. 1954, olje på lerret, 207 x 251 cm.

«Brevet»

Et av de mest utstilte og tolkede bildene til Kai Fjell, er «Brevet». Bildet er enkelt og mangetydig i sin symbolikk. Hvorfor tvillinger? Hvem satt i stolen? Hva står i brevet? Kunstneren gav sjelden noen forklaring. Han mente at tilskuerens forklaring er like viktig som kunstnerens. 1943, olje på lerret, 116 x 126 cm.

Kai Fjell, Kvinne med mugge

«Kvinne med vannmugge»

Ofte satte ikke Kai Fjell noen tittel eller årstall på bildet sitt. Dette bildet er i ettertid blitt kalt «Kvinne med vannmugge» og «Interiør med kvinne». Opplagte titler, men neppe kunstnerens egne. Bildet kan være malt i perioden fra midt på 40-tallet til utpå 60-tallet. Trolig 1950, olje på lerret, 71 x 81 cm.

Kai Fjell, To kvinner

«To kvinner»

Den modne kvinnen tildekket av skjørt og slør skal ut i den ukjente verden. Her er erfaring og uskyld, visdom og nysgjerrighet. Lærerinne og elev? Må den unge kvinnen, som han selv, oppdage verden på nytt og skape sin egen personlighet. 195, olje på lerret, 59 x 56 cm.

Kai Fjell "Instruktøren"

«Instruktøren»

Kai Fjell malte bare noen få bilder i stort format. Mellom annet «Instruktøren». Bildet er satt sammen av flere lerret. Det startet med to kvinneakter, så la han til et nytt lerret for å få plass til en instruktør med manuskript. Så flere for å få plass til rom, luft og scene. 1960, olje på lerret, 290 x 440 cm.

Kai Fjell, Dåpen

«Dåpen»

Livets rituelle teater presenteres i bildet «Dåpen» som henger i resepsjonen på Vestlia Resort på Geilo. Separatutstillingen til Kai Fjell på Kunstnernes Hus var utsolgt i 1937, og en kritiker utbrøt kunstneren var «kvinnens ridderlige tolker». Kvinnen hadde inntatt bildene og skulle bli et viktig motiv gjennom hele kunstnerskapet. 1943, olje på lerret, 125 x 161 cm.

Kai Fjell "Den fremmede III"

«Den fremmede III»

Spillemannen er en omstreifer, en kunstner som vil formidle noe gjennom sitt spill for kvinnen han møter. Kvinnen belønner ham. Begge gir noe til hverandre. I bakgrunnen tennes en lampe. Bildet er malt i en tid full av nye muligheter. Utlånt. 1945, olje på lerret, 125 x 140 cm.

Kai Fjell, Kvinne med brosje

«Kvinne med brosje»

Fra midten av 50-tallet og et stykke inn på 60-tallet laget Kai Fjell en rekke små kvinne portretter på plate. Det var ikke portretter av personer, det var portretter av kvinnen. Bilden var ikke et innlegg i debatten om den gryende «kvinnefrigjøringen», men en visualisering av den ro og styrke kvinnen har som kvinne, den feminine kraft. Utlånt. 1961, olje på plate, 32 x 34 cm.

Kai Fjell, Kvinne i rød bluse

«Kvinne i rød bluse»

Mange av Kai Fjell kvinner er nakne i hans bilder, slik naturen har skapt dem. Om kvinnen er kledd er det enten i overdådig skurd eller en enkel men fremtredende klesdrakt. Et fruktfat, en vase med en blomst eller en kurv med markens grøde inngår ofte i hans malerier – om det ikke er et barn. Utlånt. Ant. 1952, olje på plate, 34 x 26 cm.

Det var særlig to temaer i kunstneren Kai Fjell sin produksjon. Spillemannen og kvinnen. Kvinnen er symbolet på naturen og fruktbarheten. Mor og barn, 1944, olje på plate, 60 x 49 cm.

«Mor og barn»

Det var særlig to temaer i kunstneren Kai Fjell sin produksjon. Spillemannen og kvinnen. Kvinnen er symbolet på naturen og fruktbarheten. Utlånt. 1944, olje på plate, 60 x 49 cm.

Det lille gule bildet med en naken kvinne ble kjøpt rett før åpningen av Kai Fjell-salen på Vestlia Resort. 1957, Olje på plate, 22 x 27 cm

«Sittende akt»

Det lille gule bildet med en naken kvinne ble kjøpt rett før åpningen av Kai Fjell-salen på Vestlia Resort i 2005. Utlånt. 1957, olje på plate, 22 x 27 cm