Øl til alle livets faser

Hjemmebrygga til hverdags og fest

Briskeeimen ligger over stua og varsler høytid og gjestebud. Gulvet er strødd. Bordet er dekket med alt som hører til. Ikke minst prektige drikkekar.

Ølet er hentet opp fra tønnene. Det blir skjenket fra tutekanner, og ølbollen blir sendt rundt. Noen av gjestene er såpass lystige at de drikker ølet rett fra tuten på kannen. Folket er kledd i sin fineste stas. Sølvet henger trygt på bringa, i knappehull og i klokkelomma på vesten.
På bordet står stettefat, trau, dyller og ambar med alskens godt. Og prektig pynta smør. Det er festlig lag der ølet og rusen er en del av selve feiringen.

Prektige tutekanner troner i all sin prakt. Samme med de vakre ølbollene. Noen så store at de ikke kan sendes rundt.
Øl var viktig.

Kongens bud

En mann har råderett over godset sitt så lenge han hadde vettet sitt og er hestefør og ølfør, stod det i Gulatingsloven. Man var forpliktet til å brygge øl til jul. Lot man være å brygge øl i tre år, kunne man miste gård og grunn til kongen.

«Olgerð hafum ver enn heitit at gera boande oc huspreyia iamvæge sitt. oc signa þat nott hina helgu til krist þacca. oc sancta Mariu. til árs. oc til friðar»

«Enda en ølbrygging har vi lovet å gjøre, bonde og husfrue like mye hver, og signe ølet den hellige natt til Kristus og hellige Maria som takk for år og fred» 

Lang tradisjon

Boller og skåler i tre har vært vanlige drikkekar overalt, til alle tider. Fra lenge før vår tidsregning. Men på grunn av treets forgjengelighet, er det bevart lite fra før 1600-tallet.

Former fra drikkekar i sølv, glass og keramikk ble etter hvert etterlignet av bygdehåntverkerne. Man ville gjerne følge moten må vite. Det ble laget vakre drikkekar i tre. Et løvekrus med flotte ranker og utskjæringer stod på bondebordet, som sølvkrusene stod på bybordet.

Etter hvert som drikkekar i andre materialer kom i handelen, gikk drikkekar i tre ut av bruk. Nå fikk vi glass og steintøy.

Samlingen på Vestlia

Samlingen som vises fram på Vestlia Resort på Geilo er i hovedtyngde representanter fra 1600-tallet og frem til 1850. The Gundersen Collection har trolig den fineste private samlingen av norske drikkekar i tre. Samlet gjennom tre tiår av Pål Gundersen.

De malte og rikt dekorerte drikkekarene ble brukt å servere øl i festlige lag. Til hverdags brukte man enklere umalte drikkekar.

Ølbollene ble sendt rundt. Mindre ølhøner og såkalte einskilskopper brukte man for å hente opp øl fra større kar.

Her er ølboller, tutekanner, trøyser, tumlinger, kaner, begre, øser, ølkanner, kjenger og staup.

Noe av det vakreste en samler av bondeantikk kan samle på, er fugleforma drikkekar av tre.

Fugleforma drikkekar

Man drakk øl til hverdags – og ikke minst til fest. Til barnsøl og gravøl, festarøl, heimkomarøl, erveøl og til bryllup, jul og gjestebud. I gravferd kunne man til og med drikke øl som liket selv hadde brygget.

Til høytider og fest var det viktig å servere øl i vakre drikkekar. På storgårdene stod store og flott dekorerte ølboller, med kanskje en øland eller to duppende oppi ølet. Da var det bare å øse seg litt øl og drikke av det vakre fugleforma drikkekaret. Man hadde nemlig en periode midt på dagen der man drakk hver for seg. Når man sendte ølbollen rundt, kunne det bli vel mye for enkelte. Så da var det bedre å drikke litt hver for seg en periode, «de drakk einskils». Da kunne man lettere justere rusen. Da var einskilskopper eller små fugleforma kar perfekt.

Det finnes ølhøner og ølhaner. Orrfugler, ølender og gjess. Til og med orrfugl og pelikaner. Og noen som kan se ut som en blanding av forskjellige fugler.

The Gundersen Collection

Kar med fugleform har trolig vært i bruk både her til lands og i andre land siden jernalderen.

I boka «Ølhøner og andre drikkekar i tre» og bok nummer to «Ølboller og andre drikkkekar i tre» har forfatteren Per Terje Norheim tatt for seg drikkekarene i The Gundersen Collection.

Norheim har mellom annet, så langt det lar seg gjøre, tidsbestemt drikkekarene og plassert de der de hører hjemme i landet.

Bøkene kan bestilles på nett.
https://www.tanum.no/_olhoner-per-terje-norheim-9788283131765
https://www.tanum.no/_olboller-per-terje-norheim-9788269054736

Følger ølbollene

I Norge er utbredelsen av ølhøner størst på Sør-Østlandet, og særlig i Telemark, Agder og Trøndelag. De følger gjerne utbredelsen av malte ølboller.

I Hordaland, der kjenger var i bruk, i Sogn og Fjordane, der staup var i bruk, og i Gudbrandsdal og Østerdal, der kanner var i bruk, er ølfugler nærmest fraværende.

Til sist siterer vi litt fra Håvamål:
«Drikk karsleg medan du er med, men slutt i tide, ingen vil laste deg for det»

De forskjellige drikkekarene

Ølfugler

Et drikkekar av tre med fugleform. Hanken, eller skaftet, er formet som et fuglehode. Stjerten er på motsatt side og har vannrett eller loddrett form, alt etter som hva slags fugl den forestiller.

Kaner

Et båtforma drikkekar med to stiliserte hanker som gjerne er symmetriske. De kan også ha hode og hale i hver sin ende.

Kjenger

Fra Hordaland og Sogn kommer en rund eller ovalt formet bolle med to oppstående hanker. Hankene er gjerne formet som stiliserte hestehoder.

Ølboller

De fleste ølboller er dreiet eller skåret av et stykke tre. De har gjerne malt eller skåret dekor og inskripsjoner med navn og årstall, eller kanskje et flott drikkevers.

Hankestaup

Fra Vestlandet kjenner vi disse lagga karene med en spann-formet kropp med som regel to like hanker.

Tutekanner

Tutekanner kjenner vi fra hele Norge. Brukt til å frakte ølet fra tønna til bordet.

Trøys

Munningskanten har en tut, så dette er et skjenkekar. På motsatt side er det stort sett et flatt håndtak. På små trøyser kunne man drikke av tuten.

Beger

Beger og staup kommer i mange varianter. Det kan du se i samlingen til The Gundersen Collection. På midten av 1800-tallet blir de utkonkurrert av billige glass.

De eldste kannene

De eldste kannene vi har bevart i Norge er høye og slanke med dreide korpus, kort hank øverst og et hengslet lokk.

Spre gleden, del gjerne!