– kolossale sjømonstre med fryktelige tenner, horn og brennende blikk
Sjøkartet fra 1539 ble skapt i en tid da enhjørninger og havfruer, var sidestilt med elefanter og sjiraffer. Naturens fantastiske underverk var en blanding av vitenskap og skandinavisk folklore.
Få steder er dette tydeligere enn på Carta Marina.
Detaljrikdommen i kartet er fascinerende. En lar seg lett fordype i dette speilet fra middelalderens sinn. Kolossale sjømonstre med fryktelige tenner, horn og brennende blikk er tegnet inn ved siden av helt realistiske scener som hvalfangst på Færøyene og jakt fra isflak.
Carta Marina, som betyr sjøkart, er det første kjente kartet som viser de nordiske områdene. Skandinavia og havene rundt stemmer riktignok ikke helt med virkeligheten, men her er også mye som kjennes godt igjen.
Kartet er trykket med tresnitt i Venezia mellom 1527 og 1539, og er i utgangspunktet et enmannsverk
Originalen er et stort veggkart, som er utrolig innholdsrikt både i navn og detaljer. Noe som igjen er et tegn på rikdom.
Den svenske presten Olaus Magnus (1490–1557) lagde et overdådig illustrert kart over de nordiske landene og havene rundt.
Kartet er unøyaktig og trolig tegnet etter hukommelse. Likevel gir det oss en god kunnskap om hva man hadde oversikt over på den tiden.
I Nordsjøen og andre hav er det tegnet inn kraker og andre havmonstre som sjøfarere kunne møte på. Vel verdt en studie.
Olaus Magnus utga i 1555 «De nordiske folkenes historie» i 20 bind. Her forteller han videre om de folkelige forestillingene som er illustrert på kartet.
Omkring 1574 forsvinner kartet uten spor. Det var lenge regnet for å være tapt. I 1886 ble det funnet igjen på statsbiblioteket i München. I 1961 ble en annen kopi funnet i Sveits. Uppsala universitet fikk tak i kartet i 1962.
