Pål Gundersens samlinger på Vestlia Resort – Samler & Antikkbørsen

Følgende reportasje om Pål Gundersens samlinger på Vestlia Resort, Geilo ble publisert i bladet Samler & Antikkbørsen i januar 2018. For mer informasjon om dette bladet, se følgende linker: https://samler.no/abonner og www.samler.no

Det er på hotell Vestlia Resort på Geilo man finner Pål Gundersens samlinger. Ikke i et hvelv, ei heller i en mørk kjeller. Allerede i det man trer inn gjennom hotellets hoveddør blir det åpenbart at både kunsten og antikvitetene ikke bare er samlet for eierens egen glede. Et stort maleri av Kai Fjell over resepsjonen fanger raskt vår oppmerksomhet.

Man skal imidlertid ikke snu seg mye rundt før rikt dekorerte bondeskap, kister og sengeinnredninger gir oss flakkende blikk. For den interesserte er en rask innsjekk ikke lenger så viktig, her kan man gjerne bruke litt tid. På vei fra resepsjonen til rommet man er tildelt, blir man møtt av rekker med Edvard Munchs grafikk. Og stadig flere vakre bondemøbler.

Imponert av Munchs kjente og mindre kjente motiver risikerer man å bli stående med ryggen til en samling selv Norsk Folkemuseum – og flere til – skulle ønske seg: Pål Gundersens samling norske drikkekar av tre. I åtte store skap ser vi 250 unike gjenstander. De er alle tidsvitner om tidligere tiders drikkekultur og de samtidige håndverkeres evner. Boller og kjenger, høner og haner. Begre, staup og krus. Skåret av treverk, og som regel malt. I alle størrelser. De er et vakkert skue i både form og farge. De er alle laget i Norge, av bygdehåndverkere som skapte sine egne varianter, til dels som etterligninger av byfolkets drikkestell av sølv, keramikk eller glass. I denne samlingen er de eldste drikkekarene fra tidlig 1500-tallet, de yngste laget omkring 1850. De unike og verdifulle samlingene av kunst og antikviteter vi her får se hadde ikke kunne blitt bygget opp og stilt ut på Vestlia Resort om det ikke var forretningsmannen Pål Gundersen og hans virke. Det er dog en annen historie. Vårt møte er med samleren Pål Gundersen.

Kai Fjell (1907-1989), malerier

-Alt begynte med kunstneren Kai Fjell. Det første arbeidet kjøpte jeg i 1982 og i dag består samlingen av 20 malerier. Dette er den største samlingen av Kai Fjells malerier som finnes noe sted, fastslår Pål. At denne samleren har falt for Kai Fjells kunst er lett å forstå, men ikke bare ut fra et rent kunstnerisk perspektiv. For også kunstneren Fjell hadde sansen for dekorerte bondemøbler, og treskjæring befattet han seg også med. ”Form burde kjennes med hendene”, uttalte Fjell. Nå Gundersen senere her forteller om sin samling drikkekar, blir det tydelig at både kunster og samler hadde felles interesser. -Da jeg begynte å samle på Kai Fjell rykket jeg ganske snart inn en annonse i Aftenposten hvor jeg bekjentgjorde at jeg ønsket å kjøpe malerier av Kai Fjell. Det resulterte i to malerier. Dessuten ble jeg kjent med Fjell noen år før han gikk bort, vi hadde kontakt og jeg kjøpte i den sammenheng enkelte arbeider direkte fra ham. Etter den tid har han fortsatt å samle, og etter mer enn 35 år er antallet som nevnt oppe i 20. I dag henger mange av disse maleriene i en festsal på hotellet, andre i hotellets åpne arealer.

Edvard Munch (1863-1944), grafikk

Pål Gundersens samling av Edvard Munchs grafiske arbeider er viden kjent. Også disse arbeidene er å finne på veggene på Vestlia Resort og slik sett tilgjengelige for alle besøkende. Samlingen består av hele 50 arbeider. Det finnes kun en annen samling av Munchs grafikk som er større, men den samlingen befinner seg ikke på norsk jord.

Norske drikkekar av tre, 1500-1800

Kunst og antikviteter går ofte hånd i hånd, men det var ikke kunsten som medførte at Pål Gundersen fikk interesse for antikviteter,

også det på 1980-tallet. – Min kone ønsket å innrede med antikviteter i hjemmet. Dermed ble jeg med på besøk til antikvitetsforretninger. Slik fikk jeg interesse også for bondeantikviteter. Med tiden økte både interessen og min kunnskap. Blant annet gjennom møter med andre samlere og kyndige handlere, forteller Pål. De som kjenner samleren, forteller at han nærmest kan se med fingrene. Det er med andre ord ikke bare hva han ser med øynene eller historisk kunnskap som legges til grunn når han får et drikkekar mellom hendene. Objektet må berøres, og tas på. Akkurat som Kai Fjell beskrev det. Hvem vet, kanskje er det sjelen i de flere hundre år gamle tingene han legger hånd på.

I 1990 bestod samlingen med drikkekar av 10 gjenstander. I dag utgjør den utstilte delen 250. På tross av at det finnes en lang rekke vakre bondemøbler omkring oss på hotellet, får vi et klart inntrykk av at drikkekarene står i en særstilling, og samleren legger heller ikke skjul på fascinasjonen og gleden over akkurat disse tingene.

-Ingen andre land har akkurat denne tradisjonen, det er særnorsk. Det er et svært rikt kunsthåndverk med blomster, ranker og frodige former skapt av treverk. Det var i mangel av andre materialer at man skapte disse vakre tingene. Med tillegg av den malte dekoren ble de fantastiske. Mange av de har små detaljer som gjorde at det raskt kunne gå galt da de ble skåret ut eller bygget opp. Og, det må ha vært et veldig tidkrevende arbeide. Det gjelder forøvrig de andre antikvitetene også. -Når man vet at de fleste av drikkekarene i denne samlingen er mer enn 200 år gamle og samtidig ser hvor godt de er bevart, så er det lett å forstå at dette ikke var drikkekar til hverdagsbruk: dette ble laget for bruk i bryllup og til høytid og fest, forklarer Pål.

Han stiller store krav til det som skal få en plass i denne samlingen. Både type, form og dekor skal være av en kvalitet godt ut over det som normalt oppfattes som fint før det blir vurdert som interessant. Flere forhold skal vurderes. Fra hvilken dal eller hvilket område? Hvem har skåret, hvem har malt? Og når? Av hvem ble det brukt? For en sjelløs tutkanne uten særegen historikk, form eller dekor vil glassdøren på de sikrede montrene her for alltid være stengt. Han er åpenbart en samler med klare målsettinger og ønsker. Selv om han har stor har sans for bondeantikviteter, er det imidlertid ikke slik at han synes alt gammelt er like fascinerende. Isenkram, nei det er helt klart ikke noe for ham. -Men, ser jeg en riktig fin skåret og malt ølhøne, så klarer jeg nok neppe å gå forbi den. Det er slik det er å være samler. Det er vel en sykdom på en måte, eller en genfeil kanskje. Jeg er likevel svært takknemlig for at jeg har fått muligheten til å gjøre dette. Det har gitt og gir meg fortsatt mye glede og kunnskap, avslutter samleren Pål Gundersen.

Original kilde: www.samler.no