Peder Balke

Peder Andersen Balke var født på Helgøya i Mjøsa i 1804. Etterhvert kom han til Vestre Balke Gård på Toten hvor han vokste opp. Her begynte Balke sin karriere som lærling hos en håndverksmaler og utførte dekorasjonsmaling i lokale kirker og gårder. En gruppe storbønder så den unge mannens talenter og sørget for at han kom seg til Christiania (Oslo) for å få en kunstnerisk utdannelse ved Den Kongelige Tegneskole. I 1829–33 var Balke så elev av den fremtredende svenske landskapsmaleren Carl Johan Fahlcrantz i Stockholm.

Senere oppholdt han seg i Dresden i to omganger, 1836 og 1843–44, som elev av Johan Christian Dahl, datidens ledende norske kunstner. Her mottok Balke dessuten viktige inntrykk fra tysk romantisk maleri, ikke minst fra Caspar David Friedrich.

 

Av avgjørende betydning ble en reise Balke foretok til Nord-Norge i 1832. Han reiste langs kysten fra Trondheim via Tromsø helt til Nordkapp i nord og til Vardø og Vadsø i Øst-Finnmark. Den dramatiske nordnorske naturen kom til å bli et gjennomgangstema i Balkes kunstneriske produksjon. Han ble dermed den første norske kunstneren som skildret den nordlige landsdelen. Balkes førstehånds kjennskap til Nord-Norge var også en av årsakene til at kunstneren i Paris i slutten av 1840-årene sikret seg et stort oppdrag på en serie landskapsmalerier fra den franske kongen, Louis-Philippe. På grunn av Februarrevolusjonen i 1848 mistet imidlertid Balke dette oppdraget, men en serie studier befinner seg i Musée du Louvre.

 

Det var også på denne tiden Balke utviklet sin særegne teknikk: På en hvit grundering la han fortynnede maling-lag som han så strøk bort med pensel, klut – eller hånden. Dette skapte dramatiske effekter velegnet til å skildre den nordlige kystnaturen, men var ikke en helt akseptert metode blant akademisk skolerte malere. Balkes eksperimenterende holdning gjorde ham til en kontroversiell kunstner i samtiden. Selvom han fikk store oppdrag, ble han aldri helt akseptert av det etablerte kunstmiljøet i Norge. Rundt midten av 1800-tallet, da kritikken var på sitt sterkeste, sluttet Balke å stille ut. Men han fortsatte å male, samtidig som han engasjerte seg politisk i Thranitter-bevegelsen og livnærte seg som forretningsmann. Ved sin død i 1887 var han så godt som glemt som kunstner. Iløpet av 1900-tallet ble Balke gradvis gjenoppdaget her hjemme, og i de senere år har han oppnådd stor berømmelse også internasjonalt, med utstillinger i National Gallery i London og Metropolitan Museum i New York.

 

Gjennom hele sin kunstneriske karriere utførte Balke veggmalerier for forskjellige privathus, ved siden av såkalte staffelimalerier utført for utstilling og salg. Vi skal i den sammenheng huske på hans bakgrunn som håndverksmaler. De første veggmaleriene utførte han i begynnelsen av 1830-årene for forskjellige gårder i hjembygden Toten, bl.a. for Vestre Balke Gård og Billerud Gård (idag Balke-senteret). I mange tilfeller kunne dette betraktes som et tegn på kunstnerens takknemlighet overfor støtten han hadde fått fra lokalmiljøet. Litt senere samme tiår utførte Balke dessuten veggmalerier for mesenen og forretningsmannen Thor Olsens bygård i Christiania.

Peder Balke