Edvard Munch, Løsrivelse I. 1896. Litografi trykket i sort.
«Han fatter ikke ganske hvordan det har gått for sig – Men selv da hun er forsvundet over havet føler han hvordan enkelte fine tråder sidder fast i hans hjærte – det bløder – og smerter som et evig åbent sår». Edvard Munch.
Om Livsfrisen skriver Edvard Munch: «Den er tenkt som en rekke dekorative bilder, der samlet skulle gi et bilde av livet. Gjennom dem snor seg den buktende strandlinje, utenfor ligger havet, som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner leves det mangfoldige livet med dets gleder og sorger.
I Løsrivelsen I er kjærlighetshistorien mellom kvinnen og mannen i ferd med å avsluttes. Hun snur seg vekk go ser utover havet. Med rak rygg og hevet hode forlater hun mannen. Vender seg mot lyset. Han vender seg dystert bort og søker ly – mot mørket. Ved beina hans vokser smertens blomst.
Munch mente kunst vokste i glede og sorg. Men mest sorg.