«Eg gjekk fyri og grunna, so kom han Embrik ette me overstrøki»
Den andre broren
De tunge, fantasiblomstene vokser i utrolige varianter. Og bildemotivene er et kapittel for seg. Embrik Herbrandson Bæra (1788-1876) står ofte i skyggen til broren Nils. Men Embrik var fargekunstner og skapte mange fine og særegne arbeider. Også idemessig innenfor stilrammen er han helt på høyde med broren. De hadde begge en spennende utviklingsperiode for hallingstilen mellom 1825 og 1845. En stil faren Herbrand Sata la grunnlaget for.
Overstrøki
Hovedtyngden av arbeidene til Embrik Bæra er tidfesta til mellom 1840 og 1860. Mesteparten i hjembygden Ål, men han malte over hele Hallingdal, og litt utenbygds. Kona Barbo Skjervheim var med og gjorde grunnarbeidet da han jobbet vestafjells. «Eg gjekk fyri og grunna, so kom han Embrik ette me overstrøki», skal hun ha uttalt.
Kunstutvikling
Det første store arbeidet til Embrik er trolig Villand-stugu fra Hol, signert Embrik Bæra i 1824. Men han etterlot seg en stor produksjon av både små og store arbeider. Fra prydgjenstander til møbler og hele stueinteriør. Gjennom dette kan vi se nærmere på hans kunstneriske utvikling gjennom et langt liv.
Så sent som i 1872 var han i fullt arbeid. Fire år etter datt han ned fra hjallen (stuehemsen) hjemme og slo seg ihjel.
Bæra-salen
Bæra var en alvorsmann, stillfaren og arbeidsom. Og svært religiøs. I mange av arbeidene hans ser vi et stort repertoar av religiøse motiv, fritt omdiktet. Naivistiske fremstillinger, men med sikker fargesans.
På Vestlia Resort på Geilo finner vi et helt stue-møblement malt av Embrik Bæra. Framskap, matskap, to dører og pellarskap.
Møblementet var opprinnelig malt i 1846 i kårstua på garden Quie (Kvie) i Flå i Hallingdal.
Samtidskunstnere
Veggene i Bæra-salen er vakkert prydet med samtidskunstneren Bengt Nordenberg.
Bæra malte en dromedar han bare ante konturene av hvordan skulle se ut, og Nordenberg mellom annet hjemkomsten.
I hjørnet står et veggpanel malt av Herbrand Sata.
Stå stille og kjenn på stemningen i dette rommet. Et lite stykke kulturhistorie samlet på et sted.
Å rose er å dekorere
Blomster, blader og ranker fyller flatene i dekorativ, ornamental stil på gjenstander, møbler og interiør. Gjerne og kanskje helst i friske fargekombinasjoner. Dette var vanlig i flere bygder i Norge fra rundt 1740 til 1860. Særlig i Hallingdal og Telemark, men også i Numedal og Setesdal og andre dalfører. Hele stuer var dekorert innvendig. Tak og vegger. Karmer og senger.
Dette kalles rosemaling, i betydningen av at å rose betyr å dekorere.
Mange dalfører utviklet sin egen stil, og rosemalere reiste gjerne rundt på oppdrag.
Inspirerer kunstnere
Uansett sin urbane fremtoning, har moderne kunst røtter i tradisjon. Ekspresjonisme og abstraksjon kan sammenstilles med det svulstige, frie og ornamentale formspråket til folkekunsten.
Bygdenes dekormaling ble derfor også en inspirasjonskilde for malere opp gjennom historien. Ikke minst var den en viktig kilde til fornyelse.
The Gundersen Collection
Matskap
Embrik Bæra har malt dette flotte matskapet. Dekorert med de to speiderne som vender tilbake fra Kana’an og som bærer en nesten mannshøy drueklase mellom seg i en stang over skuldrene. På andre skapdøren ser vi en dromedar slik Embrik Bæra trodde den kunne se ut.
Framskap
Embrik Bæra har malt dette framskapet. Her er David og Goliat påmalt en av skapdørene oppe. Samson som dreper løven er på den andre skapdøren. Skapdøren nede på framskapet har Moses som står på Sinaifjellet og holder de to steintavlene med de ti bud.
Syndefallet
Embrik Bæra malte kammersdøra fra kårstua og dekorerte med Syndefallet, Adam og Eva som spiser fra kunnskapens tre.
Dør «finstua»
Embrik Bæra dekorerte døra i hallingstua med «Hallingrosa» som også går igjen på mange av de andre møblene.
Pellarskap
Embrik Bæra har her malt «Det babylonske kapell». Pellarskapet stod mellom kammersdøra og døra til finstua.
Veggpanel
Hebrand Sata (1753–1830) har datert og signert nede til høyre i tekstfeltet på dette veggpanelet. «Ao 18181 Sata» Øverst teksten «Gud ! Som af intet Giorde alt vel, velsigne og bevare vores huus fra al ond tilfael (?), forblif ? til legem og siæl, giv Lykke og hæld. I midten er malt oppstandelsen og hest til rytter, begge flankert av blålige blomster og ranker i rødt på grønn bunn. Nedre felt dekorert med kineserier. Ålingen Herbrand Sata var blant de fremste i norsk rosemaling. Han var faren til Nils og Embrik Bæra.
«Vinterlandskap med mor og barn vid stuga»
Bengt Nordenberg (1822-1902) malte mye fra Dalarne og Skåne. Han skildret gjerne folkelivet på landsbygda. Senere i 1870-årene arbeidet han fra Düsseldorf. Han regnes som en av Sveriges mest markante blandt Düsseldorf-malerne. Bengt Nordenberg malte mye sammen med Adolph Tidemand. Maleri fra 1874, olje på lerret, 65 x 55 cm.
«Presenten»
Bengt Nordenberg (1822-1902) skildret folkelivet på bygda, den øvre middelklassen, i tillegg til kirkemalerier og altertavler. Dette maleriet viser en bondefamilie i sitt hjem. Mor, far og to barn. Man kan tydelig se hans inspirasjon av Tidemand, men det hevdes at Nordenbergs malerier inneholder en større varme og mykere penselføring. 1873, olje på lerret, 48 x 64 cm.
«Hjemkomst»
Bengt Nordenberg (1822-1902) reiste ved flere anledninger på studieturer med sin læremester Adolph Tidemand. Blant annet reiste de sammen til Mora og Leksand i Sverige, hvor flere folkelivsbilder er skildret, ofte med folkedrakter som i dette maleriet. 1868, olje på lerret, 55 x 96 cm.
