«I rosemalingen har hallingdølen fået det bedste udtryk for sin kunstneriske smag, og den samling frodige og merkelige blomster der gror i de hallingdalske rosemalers fantasi hører til folkekunstens eiendommeligste utslag.»
Riksantikvar Harry Fett, 1905
Den dekorative bygdemalingen blomstret særdeles rikt fra slutten av 1700-tallet og frem til om lag 1850 her i Norge.
En overveldende rikdom av rosemalte interiører, møbler og drikkekar er fascinerende. Og hver for seg kan de enkelte gjenstandene være rene smykker. Som disse vakre og rosemalte hengeskapene og hengekannestolene vi finner i spisesalen på Vestlia Resort på Geilo.
Flere av skapene er representative for mesterne innenfor stilarten.
Ål i Hallingdal
Hengekannestol
1800-tallet
Rosemalerens nære kjennskap til rokokkostilen tyder på at Herbrand Sata tidlig har hatt kontakt med bykunsten. Etter hvert utvikler han en originalitet som danner grunnlaget for hallingstilen. Han er uten tvil en av de fremste innen norsk rosemaling, både som kunstner og nyskaper.
Som Nils Ellingsgard skriver i boka om rosemaling i Hallingdal»: «Det strålar spontan målarglede av alt han skapte».
Herbrand Sata har en stor produksjon. Ikke bare av skap, kister, kanner og ølboller Det finnes også flere bevarte interiør signert denne mesteren.
Hengekannestolen, som er et veggehengt møbel med underskap og hylle, er malt av mesteren Herbrand Sata. Bruk litt tid og studer de vakre detaljene på dette skapet.
Rollag i Numedal, Telemark
Hengeskap
1804
Haukjem gikk i lære hos den såkalte Kongsbergmaleren i 1790-årene. I starten kopierte han blomsterbarokken, men fikk etter hvert sitt helt spesielle uttrykk. Han er mulig den første til å male de såkalte «smøygrosene».
Haukjem var kjent som en dyktig tømmermann, møbelssnekker og peismurer. Hengeskapet vi ser her, er både bygd og malt av den allsidige Haukjem. Det er rikt dekorert. Både i skurd og roser. Påmalt står årstallet 1804. Det var nettopp rundt århundreskiftet han utviklet en fantastisk egen, fri rokokkostil. Dette skapet viser hans suverenitet, det er overdådig i all sin prakt. Haukjem øser av skaperglede i form av fullkomment snekkerarbeid og rosemaling.
Rollag i Numedal, Telemark
Hengeskap
1823
Et nydelig rosemalt hengeskap med to dører. Vakkert bygget med rokokko-topp. Haukjem var en allsidig håndverker på flere felt. Det er likevel rosemalingen som ble hans viktigste satsningsområde og vel der han utmerket seg mest og best. Han var meget produktiv.
Foruten den frodige dekoren på dette skapet, er det oppe i kronen malt en medaljong med eierinitialene EGS og årstallet 1823.
Hallingdal
Hengekannestol
1800-tallet
Vakkert bygget hengekannestol dekorert med rosemaling. Skapet er fra rundt 1840.
Rosemalingen kan ved første øyekast minne om Nils Bæra, men er malt av en rosemaler som har hentet inspirasjonen sin fra kanskje både Bæra og Torstein Sand.
Påmalt navnet Engebret Torkildsen
Hallingdal
Hengekannestol
1848
Det hersker tvil om det er Elling Tomasson Ellingsplassen (1797-1882) som har malt denne vesle hengekannestolen. Årstallet 1848 er påmalt, sammen med initialer.
Heddal i Telemark
Hengeskap
1843
Etter å ha gått tegneskole på Kongsberg, utvikla Glittenberg en ren og klar telestil hjemme i Heddal. Rosemaleren fra Telemark malte særmerkt med en sikker eleganse og et rikt fargespill. Han er uten tvil en av de mest betydningsfulle rosemalerne vi har.
Glittenberg dannet skole og flere tok opp Glittenbergstilen i sin rosekunst.
Telemarkskapet fra 1843 er vakkert bygget med rokokkotopp og fyllinger i dør og på sidene. Her er lyse, klare farger på mørk bunn. Glittenberg briljerer med flott svungne ranker og roser i ren, fin telestil.
Eierinitialene TSS og datoen 1843 er påmalt.
Ål i Hallingdal
Hengeskap
1832
Rikt dekortert er hengeskapet fra Garnaas på Nesbyen. Påmalt årstallet 1832 og eiernavn Thor Thorsen Garnaas. Rosemaleren Nos skal ha vært aktiv i Nes og Flå i årene 1831-34.
Om Nos sies det at han alltid hadde mye detaljer på arbeidene sine. Han var også kjent for å ha til dels ustø håndskrift.
«Stundom er ornamentet så tett at botnfargen knapt slepp til», skriver Nils Ellingsgard i boka «Rosemåling i Hallingdal».
Tinn i Telemark
Hengeskap
1845
Luraas-brødrene fra Tinn satte spor etter seg i Hallingdal. Mest kjent er Thomas, som har malt dette praktfulle hengeskapet påmalt initialene HLSK og årstallet 1845. Mulig skapet er malt på Vestlandet. Det var også i Bergens-området rosemaleren først kom på kant med loven. Og rømte land og strand rundt med beskyldninger om både tyveri og falskmynteri på nakken. Til slutt ble han tatt i Trondheim, av sine egne brødre. Etter å ha fått lovnad om å slippe straff, ble han med hjem for å avtjene militærtjenesten.
Thomas Luraas er med rette regnet som en av de fremste rosemalerne. Han reiste rundt i bygdene årlig fra 1820-tallet. Med sin sans for sterke og balanserte farger utmerket han seg stort. Ikke minst med flotte figurmaleri. Gjerne med aristokratiske trekk.
