Kiøsterudgården, Åsgårdstrand 2021
Velkommen
I løpet av flere tiår malte Edvard Munch (1863-1944) noen av sine mest sentrale bilder her i Åsgårdstrand.
Sommerutstillingen i Kiøsterudgården viser mangfoldet i de unike grafiske Munch-bildene i The Gundersen Collection. Samlingen består av rundt 50 grafiske verk konsentrert rundt perioden 1894-1902. Den inkluderer mellom annet Skrik, Vampyr, Angst og Madonna.
Les mer om samlingen her:
Edvard Munch – The Gundersen Collection
Morten Zondag om samlingen og Munch – The Gundersen Collection
Hovedside Gundersen Collection – The Gundersen Collection
I år har vi utstilling også i Båthuset. Bli med inn og få et tilbakeblikk fra Munch-jubilettet i 2013. Vi har også vært så heldige å låne private familiefotografier fra sommerferier i Kiøsterudgården opp gjennom årene.
Bla nedover denne siden og les om bildene og se glimt av de vakre motivene i samlingen. Utstillingen er åpen til 22. august.
Les om fjoråret i Åsgårdstrand her:
I båthuset
Sommeren 2021 åpner vi to fine utstillinger i Båthuset i Kiøsterudgården.
Utstillingen om Edvard Munch i Åsgårdstrand ble laget av historielaget i 2013. Nå vises den frem for publikum igjen, sammen med flotte bilder fra Kiøsterudgården og omgivelsene. Vi har nemlig fått låne flotte fotografier fra albummene til familiene som tilbragte sommerferiene sine her.
Munchs hus
Ett av verdens mest kjente kunstnerhjem ligger ikke langt unna.
De arrangerer vandringer i Munchs fotspor, besøk i Munchs hus og atelier. Besøk digitale Munch-opplevelser og museumsbutikk rett over gaten, ved siden av Rådhuset.
«Kvinnen der gir seg hen – og får en Madonnas smertelige skjønnhet»
Elskende kvinne og Madonna
Edvard Munch startet arbeidet med litografiene like etter han malte de første bildene av Madonna – slik vi kjenner motivet i dag. Skildringen av den elskende kvinnen ble snart en naturlig del av Kjærlighetsserien, som han utviklet til Livsfrisen.
«Frisen er tenkt som et dikt om livet, om kjærligheten og døden», skrev han i sine notater.
Årene før Munch utviklet sine verk til fargetrykk, håndkolorerte han trykkene sine. Ikke bare som et fargeeksperiment, men også et ønske om å gjøre hvert enkelt trykk til et unikt kunstverk. Som et unikt maleri.
De mange bearbeidelsene og variantene av ett og samme motiv utgjør en stor og viktig del av Munchs livsverk. Han videreforedler og fordyper seg i motivet. I Madonna lager han også varianter uten den symbolske borden.
De kolorerte trykkene viser mellom annet hvordan stemningen i bildet forandres med fargene og håndkoloreringen. I dette rommet ser du tre varianter av trykket Madonna.
Det første Madonna-litografiet ble tegnet på steinen med litografisk kritt og tusj i Berlin høsten 1895.
Legg merke til hvordan Munch utvikler motivets visuelle karakter over tid. Hårlokken som streifer hoften, tilførte Munch steinen med tusj en gang etter 1902.
Motivet ble skapt i en brytningstid der kvinnens sosiale rolle og seksualitet var oppe til diskusjon. Innen både psykologi, litteratur og malerkunst. Kvinnen som femme fatale var et yndet tema. Kvinnen som lokker til seg mannen og suger kraften ut av han.
Litografi: Madonna, 1895. →
«Hun lænet seg indtil ham – hvilte hodet på hans skulder»
Mot skogen
I 1880-årene hadde Munch et forhold til den gifte kvinnen Milly Thaulow. Hans første kjærlighet. Hans forhold var med å legge grunnlaget for Livsfrisen, serien med bilder som skulle skildre det moderne sjeleliv.
Det finnes et stort antall skisser av et par som vandrer i og mot en stor skog. Høsten 1896 utførte Munch sine første tresnitt i Paris. I 1897 utførte Munch tresnittet Mot skogen I. Om det finnes et beslektet maleri, vet man ikke. En utstillingskatalog fra samme år, i Dioramalokalet i Kristiania, viser til et maleri under tittelen Skog. Dette maleriet er i dag ikke identifisert. Det kan ha gått tapt.
Tresnittet Mot skogen ble et viktig kjærlighetsmotiv for Munch. Trykkplaten ble bearbeidet over mange år, med stor fargekombinasjon. Mot skogen ble også et av de første tresnittene hvor Munch skar platen i flere deler, for å forenkle og effektivisere innfarging og trykkeprosess.
Forskjellige fargevariantene av samme motiv gir ulike stemninger, noe man kan tydelig se i dette rommet.
«De gik ind i en åbning i skoven – på begge sider sto høie rander og birker – saftie og mørke mod den skumrende aftenluft – det blinket i det våte græs. De gik op og ned tause med hoderne nøiet – det var høitideli omkring dem som i en kirke.», skriver Munch selv om motivet.
← Fargetresnitt: Mot skogen II, 1915.
« -jeg stod der skjælvende av angest – og jeg følte som et stort, uendelig skrig gjennem naturen»
Skrik
I over 60 år arbeidet Munch som kunstner. Han malte nærmere 2000 malerier, lagde hundrevis av grafiske verk og tusenvis av tegninger. Et av verdens mest kjente motiv er Skrik. Reproduksjonen av litografiet trykket i sort og håndkolorert henger i dette rommet. Legg merke til Munchs fingeravtrykk i oransje nederst på høyre side.
Influert av symbolismen beveget Munch seg bort fra naturalismen og søkte gjennom personlige fremstillinger å uttrykke det moderne menneskets psykiske liv.
Skrik (1893) er blitt stående som et ikonisk uttrykk for en fin-de-siècle livsinnstilling, preget av fremmedgjøring og angst.
Munchs uttrykksfulle kunst kom til å øve innflytelse på den tyske ekspresjonismen.
Litografi: Skrik, 1895. →
«Min kunst har vært en selvbekjennelse»
Angst
«Menneskene der gled forbi ham som blege gjenferd», skriver Munch. I 1890-årene starter Munch å samle hovedverkene i en serie han senere kaller Livsfrisen.
i 1902 stiller han ut 22 bilder på Berliner Secession. Bildene er tematisert i gruppene «Gryende kjærlighet», «Kjærlighetens vekst og forfall», «Livsangst» og «Død».
Bildeutvalget blir senere redigert, men Livsfrisen vil alltid omhandle det moderne sjeleliv. Den altoppslukende kjærligheten kunne avle sjalusi med påfølgende fortvilelse og angst. Maleriet Angst fra 1894 formidles ensomhet, angst og isolasjon i det moderne samfunn.
I Paris i 1896 utvikler Munch motivet til først litografi, så kort etter til tresnitt. Det litografiske bladet trykket i rødt og sort. I løpet av høsten utfører Munch sine fem første tresnitt; Mannshode i kvinnehår, Måneskinn, Melankoli, Sommernatt. Stemmen og Angst.
← Tresnitt: Angst, 1896.
Landskapet og kulissene til Livsfrisen, Munchs store kunstprosjekt, finner han i Åsgårdstrand i 1890-årene.
Åsgårdstrandlinjen
Det menneskelige drama i bildene har tydelig den vesle kystbyen som bakgrunn. Kystlinjen er gjenkjennelig den dag i dag. Og husene står der. Bare menneskene har skiftet ansikt.
Munch sier selv at «Livsfrisen er tenkt som en rekke dekorative bilder som samlet skal gi et bilde av livet. Gjennom dem snor seg den buktende strandlinjen, utenfor ligger havet som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner leves det mangfoldige liv med dets gleder og sorger». Her skildrer Munch det Jens Thiis senere omtaler som Åsgårdstrandlinjen.
Thiis skriver; Den svungne og myke, uttrykksfulle og fargerike strandlinje, som atter går igjen i hans bilder og raderinger, som en fellesnevner for hans stil.
Legg merke til at bildene i rommet her har Åsgårdstrandlinjen som tema. To ensomme, Kvinnen i tre stadier (Sfinx), Løsrivelse og Melankoli III.
Da Munch skulle finne et sommersted til familien i 1889, falt valget på det søvnige ladestedet. I Åsgårdstrand var også flere av Munchs kamerater fra hovedstaden. Her var et stimulerende intellektuelt miljø med lovende kunstnere og litterære.
Den svungne strandlinjen inspirerer Munch. Den blir hovedscenen. I møte med mennesker og miljø i Åsgårdstrand skapes mesterverk på mesterverk. Ved staffeliet får Munch et produktivt hverdagsliv under kystlandskapets unike lysforhold.
Han finner sitt kunstneriske landskap og sine fineste linjer i Åsgårdstrand.
«I det syke barn brøt jeg nye veier – det var et gjennombrudd i min kunst – Det meste av hva jeg senere har gjort, fikk sin fødsel i dette bildet»
Det syke barn
Søsteren Sofie syknet hen og døde av tuberkulose bare 16 år gammel.
I 1885-86 malte Munch den første versjonen av Det syke barn. Bildet ble utstilt på Høstutstillingen i 1886 med tittelen Studie.
Bildet skapte forargelse. 23 år gamle Munch brøt forventingene om hvordan et ferdig maleri skulle se ut. Motivet var tradisjonelt, men utførelsen et klart brudd med realismen.
Munch skriver: «Hva jeg ville ha frem – er det som ikke måles – jeg har villet ha frem den trætte bevegelse – i øienlågerne – læberne skal synes at hviske – hun skal synes at puste – jeg ville ha livet – det som lever –»
Til sammen malte han seks versjoner av dette motivet. En versjon henger i Nasjonalmuseet i Oslo. Modellen er en ung pike, Betzy Nielsen. Piken sitter i en kurvstol og lener seg mot en stor hvit pute. I maleriet sitter en sortkledd kvinne og holder piken sin hånd. Modellen her er tanten til Munch, Karen.
Jentas skjøre og oppløste ansiktsuttrykk er bildets essens. Det er dette utsnittet som blir et grafisk hovedverk i Munchs karriere.
Det syke barn springer ut i fra sterke opplevelser i hans egen barndom og blir et nøkkelmotiv.
Tuberkulosen var en evig trussel i samfunnet. Sykdommen tar livet av både moren og søsteren hans. Det fantes ingen kur. Edvard Munch var fem år da moren døde. Da søsteren dør, er han 14.
Gjennom hele sin karriere utforsker Munch dette motivet.
← Litografi: Det syke barn I, 1896
«Strandlinierne blev livets evige skiftende Linier – Havet blev Dødens bolig»
To kvinner ved stranden
Disse tresnittene regnes som noen av de vakreste Edvard Munch laget. Man kjenner ikke til noe malerisk forlegg, men man antar at det er søsteren Inger og tanten Karen Bjølstad som er modeller. En lyskledd ungdom og en skikkelse kledd i mørkt som representerer alderdom, alt med Åsgårdstrand som bakteppe.
I de grafiske trykkene endres stemningene gjennom metode, farger og papir. Etter prøvetrykket deler Edvard Munch trykkplaten i tre biter. Hav og himmel er én del, jord og strand én og de to kvinneskikkelsene er én del.
Ved å sette platene sammen etter å ha farget de, kan han trykke et flerfarget bilde i én omgang. Samtidig videreutvikler han hele tiden motivet.
Neset som stikker ut ved kvinnen, mister han på et tidspunkt. Da blir neset i stedet håndkolorert, eller erstattet med en ny bit.
Kunstneren er ikke bundet i formen, men ser nye muligheter. Skaperkraften stopper ikke opp og
motivet får forskjellige stemninger i de forskjellige trykkene. Det første ble trykket i 1898. Da Munch flyttet til Ekely i 1912, tar han opp igjen arbeidet med dette motivet.
«Saken er at man til forskjellige tider ser med forskjellige øyne. Man ser annerledes om morgenen enn om aftenen. Måten hvorpå man ser, avhenger også av den sinnsstemning man befinner seg i», skriver Munch.
The Gundersen Collection har en av verdens fineste private samling med To kvinner ved stranden.
«Vampyr er egentlig det der gjør bildet litterært, det er i virkeligheten blot en kvinde der kysser en mann på nakken»
Kjærlighet og smerte
Maleriet Vampyr ble til i Berlin i 1893, samtidig med Skrik og Madonna. Navnet var først Kjærlighet og smerte.
Senere ble bildet kalt Vampyr, noe som også forandrer synet vi har på selve motivet. Straks endrer stemningen seg til noe annet. Kvinnen er nå en grådig vampyr, ikke lenger en kjærlig kvinne som trøster en ulykkelig mann.
Vampyr regnes i dag som et av høydepunktene i kunstnerskapet og finnes i flere utgaver, både som maleri, tegning og trykk.
I 1895 tok Edvard Munch bildet opp til grafisk behandling. I den første utgaven, som vi ikke har her, sitter mannen og kvinnen foran et vindu med gløtt i gardinene.
Litografiet Vampyr II som ble påbegynt rett etterpå er mer rektangulært, og mannen og kvinnen er omgitt av en tung skygge.
Gjennom de fem Vampyr-motivene til The Gundersen Collection, ser vi tydelig Munchs arbeidsmetode slik den utvikler seg.
Det første Vampyr-trykket fra 1895, trykket i sort på grønt papir, er håndkolorert med rosa og må sies å være et svært tidlig forarbeide for fargetrykket. Den andre håndkolorerte utgaven som er i mange farger, er trolig et endelig forarbeide til fargetrykket.
De tre fargekombinasjon-trykkene, litografi og tresnitt, viser oss hvordan Munch jobbet med farge og papirkombinasjoner. For på den måte å antyde stemningene i bildene.
«Å gå her er som å gå blant bildene mine. Jeg får slik lyst til å male når jeg går i Åsgårdstrand.»
Pikene på broen
Tradisjonen tro tilbragte Munch også sommeren 1901 i Åsgårdstrand. Nå maler han et av sine vakreste bilder, Pikene på broen.
Det stemningsfulle motivet blir stilt ut i Kristiania samme høst under tittelen Sommeraften. Til stor begeistring blant kritikerne. Bildet henger i dag på Nasjonalmuseet.
12 versjoner ble malt de påfølgende årene.
Både i maleriene og i de grafiske utførelsene av motivet, er bakgrunnen den samme. Åsgårdstrand sett fra dampskipsbryggen med Kiøsterudgården og lindetreet i bakgrunnen. Malemåte og koloritt derimot endrer seg.
Munch ble aktiv som grafiker da han som 30-åring kom til Berlin. Her fremførte han sine første raderinger. I 1895 kom de første litografiene, og i Paris 1896, skar han sine første tresnitt.
Fra 1903 gjør Munch grafiske verk av motivet Pikene på broen. Han utfører flere versjoner i de ulike teknikkene. Både radering, tresnitt, litografi, fargelitografi og fargetresnitt i kombinasjon med zinkografi.
The Gundersen Collection har to bilder i tresnitt og zinkografi av Pikene på broen, 1918, basert på maleriet fra 1901. Et sterkt diagonalt perspektiv leder inn i billedrommet. Rekkverket og fjorden nedenfor har likhetstrekk med komposisjonen i Skrik. I dette rommet henger også Måneskinn og Kyss.
De to litografiene av På broen, 1912-1913, henger i samme rom som Det syke barn i Kiøsterudgården. De er håndkolorerte. Legg merke til at nå er pikene byttet ut med en gruppe kvinner plassert midt på broen.
«Pausen da al verden standset sin gang»
Visuell intensitet
Munchs grafiske arbeider hylles over hele verden for kvalitet og visuell intensitet. I løpet av karrieren lagde han over 700 grafiske arbeider i forskjellige teknikker. Grafikken er nært knyttet til maleriene hans.
The Gundersen Collection utmerker seg med flere versjoner av samme trykk. Også flere unike, håndfargede trykk. Som gjør samlingen spesielt interessant.
Alle bildene kan ses i portfolioen nederst på siden.
Litografi: Sjalusi. Håndkolorert, 1896. →
Spre gleden, del gjerne!
